Gjennomført
Se Resultat

Forskningssenter for skatteøkonomisk forskning

Publisert 6. mai 2022

Oppdatert 15. des. 2022
Last ned
Publisert 6. mai 2022
Oppdatert 15. des. 2022
Last ned
SøknadstypeForskningssenter
Søknadsfrist21. september 2022, kl. 13:00 CEST
Aktuelle temaområderDemokrati, styring og fornyelse
MålgrupperForskningsorganisasjon
StøttegrenserKr 30 000 000-30 000 000
Antatt tilgjengelige midlerinntil Kr 60 000 000. Vi tildeler støtte til to sentre for skatteøkonomi i femårsperioden 2023–2027.
Prosjektvarighet60-60 måneder
Utlysningskontakt
Nina Therese MaubachStrategi, rådgivning og samfunnsdialogntm@forskningsradet.no

Last ned utlysningen

Last ned maler

Obligatorisk vedlegg

Viktige datoer

10. aug. 2022

Åpen for søknad

21. sep. 2022

Søknadsfrist

DESEMBER 2022

Beslutning om tildeling

1. jan. 2023

Tidligste tillatte prosjektstart

1. apr. 2023

Seneste tillatte prosjektstart

31. mars 2028

Seneste tillatte prosjektslutt

Viktige datoer

Formål

Formålet med utlysningen er å utvikle kunnskapen om skatt og økonomi og å bidra til et sterkt faglig miljø for skatteøkonomisk forskning i Norge gjennom å etablere to sentre for skatteøkonomisk forskning. Både nye og allerede etablerte sentre kan søke om støtte gjennom denne utlysningen.

Faglige mål for utlysningen er at forskningen i senteret/sentrene skal

  • utløse økonomisk forskning (teoretisk og empirisk) om skatt av internasjonalt høy vitenskapelig kvalitet
  • frembringe resultater med relevans for utformingen av norsk skattepolitikk
  • utvikle kunnskapen om hvordan skatter oppfattes og etterleves
  • gi innspill til utvikling av metoder og virkemidler i skatteforvaltningen

Dere kan få støtte for femårsperioden 2023–2027. Et senter kan inkludere eller trekke på forskningsressurser fra flere institusjoner og fagmiljøer.

Om utlysningen

Vi lyser ut inntil 60 millioner til forskningssentre for skatteøkonomisk forskning.

Vi vil prioritere prosjekter som har én eller begge av disse tilnærmingene:

  • teoretisk basert forskning, der man gjennom økonometriske studier eller simuleringsmodeller, gjerne kombinert med teoriutvikling, vurderer egenskaper ved og grunnlag for endringer i det norske skattesystemet
  • empirisk basert forskning på norske mikrodata som bidrar til å forklare adferd og virkninger av ulike skatter eller skatteforvaltning i Norge, inkludert etterlevelsen av regelverket

Med utgangspunkt i listen over, vil vi prioritere forskning om følgende temaer:

Skattegrunnlag og realøkonomiske virkninger

  • hvordan ulike skatter eller skatteendringer virker på valg mellom arbeid og fritid
  • adferdsendringer og skatt som insentiv for omstilling, blant annet virkninger på klimatiltak
  • virkninger av merverdiavgiften og særavgifter, satsforskjeller og satsendringer på forbruksbeslutninger
  • skatt på selskaps- og kapitalinntekter, inkludert aksjonærbeskatning og virkninger på sparing og lokalisering av investeringer
  • skattlegging av internasjonale og flernasjonale selskaper, inkludert om OECDs forslag til ny fordeling av beskatningsrett mellom land og innføring av minimumsskatt (Pilar 1 og Pilar 2)
  • beskatning av eiendom, inkludert boligformue og inntekt av å eie eller leie ut egen bolig
  • skattegrunnlag fra naturressurser som kan gi grunnlag for grunnrente (avkastning over normalavkastning) og hvordan grunnrenteskatter bør utformes

Fordelingsvirkninger

  • skatteinsidens, dvs. overvelting fra de som betaler skatten til andre grupper gjennom prisene
  • skatt som virkemiddel for å utjevne forskjeller mellom personer eller husholdninger
  • avveining og samspill mellom ulike skatter ut fra fordelingshensyn, for eksempel mellom skatt på inntekt, formue eller arv
  • virkninger av ulike skatter på geografisk fordeling av inntekt og formue
  • mulig omfordeling gjennom kompensasjon for økte miljøavgifter
  • lokal beskatningsrett som fordelingspolitisk virkemiddel

Etterlevelse og skatteforvaltning

  • om den digitale økonomien gjør det nødvendig med endringer i skattesystemet og skatteforvaltningen
  • omgåelse og unndragelse av skatt, inkludert om plassering av midler og flytting av personer mellom jurisdiksjoner
  • internasjonalt samarbeid og koordinering av skatteregler, blant annet OECDs rammeverk for BEPS (Base Erosion and Profit Shifting)
  • konsekvenser av nye metoder og virkemidler i skatteforvaltningen, f.eks. bruk av maskinlæring og kunstig intelligens
  • aksept for å betale skatter og oppslutning om det norske skattesystemet

Samspill og sammenhenger mellom ulike temaer er viktig for å belyse mange av problemstillingene. Derfor vil det ofte være aktuelt å kombinere forskningsspørsmål fra to eller tre av hovedtemaene, gjerne innenfor en felles teoretisk eller empirisk ramme.  

Vi vil også legge vekt på at dere gjennom forskningen i sentrene

  • stimulerer flere til å utdanne seg i skatteøkonomi gjennom undervisningstilbud på doktorgrads- og mastergradsnivå
  • bidrar til internasjonal kunnskapsutveksling og forskersamarbeid om skatt
  • styrker kommunikasjon og formidling av skatteforskning som er relevant for myndigheter, andre brukere og samfunnsdebatten
  • skaper møteplasser for forskere, myndigheter, studenter og andre brukere, blant annet gjennom en årlig konferanse.

Du kan lese mer om denne satsingen i formålsdokumentet Ny satsing på skatteforskning 2022–2027. 

Se også porteføljeplanen for Demokrati, styring og fornyelse.

Du finner detaljert informasjon om prosjekttypen Forskningssenter – strategisk miljøstøtte til bruk i utforming av søknaden i vedlagte Krav og retningslinjer for forskningssenter – Strategisk miljøstøtte.

Utlysningen finnes både på norsk og engelsk. Den norske utlysningsteksten er juridisk bindende.

Hvem kan søke?

Bare godkjente, norske forskningsorganisasjoner kan søke.

Se listen med godkjente forskningsorganisasjoner.

Hvem kan delta i prosjektet?

Krav til prosjektansvarlig

Den prosjektansvarlige organisasjonen må være en forskningsorganisasjon.

Forskningsorganisasjonen som står som prosjektansvarlig i søknadsskjemaet må ha godkjent at søknaden sendes inn.

Prosjektansvarlig organisasjon sender inn søknaden på vegne av alle samarbeidspartnere.

Krav til prosjektleder

Prosjektleder i søknaden er det samme som senterleder.

Prosjektleder må ha godkjent doktorgrad eller oppnådd førstestillingskompetanse før søknadsfristen. I denne utlysningen regnes det å være eller å ha vært ansatt som forsker 1, forsker 2 eller seniorforsker i instituttsektoren som førstestillingskompetanse.

Krav til ansettelse

Prosjektleder må være ansatt ved prosjektansvarlig forskningsorganisasjon (vertsinstitusjonen).

Dersom senterleder ikke er ansatt ved vertsinstitusjonen ved søknadsfristen, skal det sendes inn signert bekreftelse fra senterlederen (se malen “Confirmation for Centre director” nederst i utlysningen) på at hun/han vil arbeide i en minst 80 prosent stilling for vertsinstitusjonen og senteret og oppholde seg ved vertsinstitusjonen hoveddelen av tiden hvert år.

Andre krav

Dere må sette ned et rådgivende utvalg for sentrene med deltakelse fra internasjonale eksperter på skatteøkonomisk forskning og sentrale brukere av forskningen.

Dere skal arrangere en årlig møteplass/konferanse for forskere og sentrale brukere av forskningen. Ansvaret for å arrangere møteplassen kan gjøres i felleskap mellom de to sentrene eller alternere mellom sentrene.

Krav til samarbeidspartnere

I senteret skal dere samarbeide med andre forskningsmiljøer nasjonalt og internasjonalt. Alle samarbeidspartnere skal bidra aktivt i planlegging, oppfølging og spredning av resultater fra senterets forskningsaktiviteter og sikre at ny kunnskap tas i bruk.

Forskningen i senteret skal være med på å videreutvikle forskningsfeltet og øke kvaliteten på skatteøkonomisk forskning i Norge, derfor skal finansiell støtte til utenlandske forskningsorganisasjoner være begrenset. Dersom dere planlegger støtte til utlandet, må prosjektbeskrivelsen begrunne hvordan forskningsfeltet i Norge videreutvikles som en følge av støtten som går til utlandet.

Hva kan du søke om støtte til?

Vi kan gi støtte på 30 millioner kroner per senter i denne utlysningen. Det stilles krav til minst 20 prosent egenfinansiering. Dere kan altså søke om maksimalt 30 millioner kroner fordelt over en periode på fem år. Med forbehold om framtidig finansiering, kan det bli aktuelt med en forlengelse på ytterligere fem år etter en evaluering fra oss.

Vi tildeler ikke statsstøtte gjennom denne utlysningen.

Dere kan søke om støtte til å dekke faktiske kostnader som er nødvendige for å gjennomføre prosjektet. Du finner detaljert og viktig informasjon på nettsiden om hva budsjettet skal inneholde.

Utenlandsopphold for doktorgrads- og postdoktorstipendiater må dekkes innenfor rammen av støtten til senteret. Forskningssenteret omfattes dermed ikke av Forskningsrådets særskilte ordning for støtte til utenlandsopphold for doktorgrads- og postdoktorstipendiater.

Beregning av støtte

Du kan søke om støtte til budsjetterte prosjektkostnader. For personalkostnader, må du ta utgangspunkt i rundsumsatsene for stipendiater for prosjektpartnere i Norge.

Forutsetninger for tildeling av støtte

Prosjektene må starte opp mellom 1.1.2023 og 1.4.2023 og du må søke om midler fra Forskningsrådet for 2023. Seneste tillatte prosjektslutt er 31.3.2028.

Forskningsrådets forutsetninger for bevilgning og utbetaling av støtte for første år, og eventuelle tilsagn og utbetalinger for etterfølgende år, står i våre generelle vilkår for FoU-prosjekter som du finner i sin helhet på informasjonssiden Dette består kontrakten av.

Dersom dere får innvilget prosjektet, må følgende på plass når dere reviderer søknaden:

  • Fra 2022 skal tilskuddsmottakere i forskningsorganisasjoner og offentlig sektor (prosjektansvarlige og samarbeidspartnere) ha handlingsplaner for likestilling (GEP) tilgjengelig på sine nettsider. Denne må være på plass innen kontraktsinngåelse for prosjekter med tilskudd fra oss. Kravet gjelder ikke for privat næringsliv, interesseorganisasjoner eller frivillig sektor.
  • Forskningsrådet stiller krav om full og umiddelbar åpen tilgang (open access) for vitenskapelige artikler, se Plan S - åpen tilgang til publikasjoner.
  • Dere må utarbeide en datahåndteringsplan for eventuelle forskningsdata som blir håndtert i prosjektet i forbindelse med revidert søknad. Dataene skal gjøres tilgjengelige i tråd med FAIR-prinsippene (Findable, Accessible, Interoperable and Reusable).
  • Den prosjektansvarlige organisasjonen avgjør hvilke(n) arkivløsning(er) som skal brukes for lagring av forskningsdata som kommer fram i prosjektet. Dette skal spesifiseres i prosjektets datahåndteringsplan.

Aktuelle temaområder for denne utlysningen

Utfordringene og kunnskapsbehovene som utlysningen er innrettet mot er komplekse. Dette åpner for at dere i noen grad kan supplere forskningen på skatteøkonomi med av andre deler av økonomifaget, eller andre fag. I søknaden må dere i så fall være helt tydelige på hvilke fagområder dere i så fall inkluderer i senterets forskning.

Demokrati, styring og fornyelse

Skatteøkonomisk forskning

Praktiske opplysninger

Krav til utforming

Dere kan endre og sende inn søknaden flere ganger fram til søknadsfristen. Vi anbefaler at dere sender inn søknaden så snart dere har fylt ut søknadsskjemaet og lastet opp de obligatoriske vedleggene. Når søknadsfristen går ut er det den versjonen av søknaden som ble sendt inn sist som blir behandlet.

  • Søknaden og alle vedleggene skal skrives på engelsk.
  • Alle vedleggene skal være i PDF-format.
  • Senteret må ha oppstartsdato senest 1.4.2023 og du må søke om midler fra Forskningsrådet for 2023. Seneste tillatte sluttdato for senteret er 31.3.2028.

Obligatoriske vedlegg

  • prosjektbeskrivelse på maks 20 sider. Bruk standard mal som du kan laste ned nederst på siden.
  • CV for prosjektleder (senterleder). Bruk standard mal som du kan laste ned nederst på siden.
  • CV for sentrale prosjektmedarbeidere. Bruk standard mal som du kan laste ned nederst på siden.

Søknader som ikke oppfyller kravene over vil bli avvist.

Valgfritt vedlegg

  • forslag på inntil tre fageksperter som antas å være habile til å vurdere søknaden. Vi er ikke forpliktet til å bruke søkers forslag til eksperter

Alle vedlegg til søknaden må sendes inn sammen med søknaden. Vi godtar ikke vedlegg sendt inn etter søknadsfristen med mindre vi har bedt om ytterligere dokumentasjon.

Vi vil ikke vurdere dokumenter og nettsider det lenkes til i søknaden, eller andre vedlegg enn dem som er spesifisert over. Vær nøye med å laste opp riktig vedleggs-type, siden det ikke er lagt noen tekniske begrensninger på hva slags maler det er mulig å laste opp i søknadsskjemaet.

Vurderingskriterier

Vi vurderer søknadene i lys av formålet med søknadstypen og etter disse kriteriene:

Forskningskvalitet | FS

I hvilken grad senteret er ambisiøst, nyskapende og flytter forskningsfronten
• Vurder vitenskapelig kreativitet og originalitet.
• I hvilken grad hypoteser og problemstillinger er nyskapende og dristige.
• I hvilken grad senteret har potensial for å frembringe ny kunnskap som flytter forskningsfronten, inkludert vesentlig utvikling/fornyelse av teori, metoder, eksperimenter eller empirisk kunnskap.

Kvaliteten på senterets FoU-aktiviteter
• Vurder kvaliteten på problemstillingene, hypotesene og prosjektets mål, og i hvilken grad de er klart og tydelig beskrevet.
• I hvilken grad den teoretiske tilnærmingen, forskningsdesignet og metodevalget er troverdig og velegnet, og tverrfaglige innfallsvinkler er tilstrekkelig vurdert.
• I hvilken grad senteret tar hensyn til samfunnsansvar, etiske problemstillinger og kjønnsdimensjonen i forskningen på en tilfredsstillende måte.
• I hvilken grad senteret forholder seg til brukeres/interessenters kunnskap på en tilfredsstillende måte.

Virkninger og effekter | FS

Potensielle virkninger og effekter av den foreslåtte forskningen
• I hvilken grad senterets planlagte resultater kan bidra til å møte viktige vitenskapelige utfordringer, både nå og i fremtiden.
• I hvilken grad senterets planlagte resultater kan svare på viktige utfordringer i sektoren(e), både nå og i fremtiden.
• I hvilken grad kompetanseutviklingen og senterets planlagte resultater vil gi grunnlag for verdiskaping i norsk næringsliv og/eller offentlig sektor.
• I hvilken grad senteret beskriver virkninger og effekter som utgjør en merverdi ved å organisere en stor forskningssatsing som et forskningssenter.
• I hvilken grad senterets planlagte resultater er relevante for FNs bærekraftsmål eller har potensiale for å bidra til å møte andre viktige samfunnsutfordringer, både nå og i fremtiden.
• I hvilken grad de potensielle virkningene og effektene er tydelig formulert og troverdige.

Kommunikasjon og utnyttelse
• Vurder kvaliteten på, og omfanget av, kommunikasjons- og involveringsaktiviteter rettet mot relevante interessenter/brukere.
• I hvilken grad samarbeidspartnerne er involvert i arbeidet med å ta i bruk senterets resultater.

Gjennomføring | FS

Kvalitet på prosjektleder(senterleder) og prosjektgruppe
• I hvilken grad prosjektleder (senterleder) har relevant kompetanse og erfaring og er kvalifisert til å lede en satsing på denne størrelsen.
• I hvilken grad prosjektdeltakerne utfyller hverandre, og i hvilken grad prosjektgruppen innehar den nødvendige kompetansen for å gjennomføre sentersatsingen på en effektiv måte.

Kvaliteten på senterets organisering og ledelse
• I hvilken grad senteret vil bli organisert på en effektiv måte, herunder om ressursene allokert til de forskjellige arbeidspakkene er tilstrekkelige og i samsvar med senterets mål og leveranser.
• I hvilken grad oppgavene i senteret er fordelt på en måte som sikrer at alle prosjektdeltakere har en tydelig rolle og tilstrekkelig med ressurser til å fylle denne rollen.
• I hvilken grad ledelse og styring i senteret er organisert på en egnet måte, herunder risikostyring og innovasjonsledelse.
• I hvilken grad samarbeidspartnerne bidrar i styringen og gjennomføringen av senteret.

Kvaliteten og graden på internasjonalt samarbeid
• I hvilken grad omfanget av og kvaliteten på de internasjonale samarbeidsaktivitetene er i tråd med senterets mål.

Kjønnsbalanse i senterets prosjektgruppe
• Dersom det er dårlig kjønnsbalanse i senterets ledergruppe (senterleder og forskningslederne), i hvilken grad er planene for å støtte utviklingen av forskertalenter av det underrepresenterte kjønn mot kvalifisering til stillinger på seniornivå hensiktsmessig?

Relevans for utlysningen

I hvilken grad prosjektet svarer på utlysningens formål og føringer.

Behandlingsprosedyre

Søknader vil bli vurdert av et internasjonalt ekspertpanel. Administrasjonen skriver så en innstilling med anbefalinger til bevilgende organ. Bevilgende organ fatter til slutt vedtak om bevilgning eller avslag.

Se også: Slik behandler vi søknader.

Vi forventer å publisere hvilke søknader som får bevilgning i desember 2022.

Last ned maler

Obligatorisk vedlegg

Meldinger ved utskriftstidspunkt 20. mai 2024, kl. 20:53 CEST

Det ble ikke vist noen globale meldinger eller andre viktige meldinger da dette dokumentet ble skrevet ut.